Det er det ultimate paradokset: Jo mer fakta vi har om global oppvarming, jo mer bestrides de samme faktaene. Det har ikke vært målt høyere andel av klimagassen CO2 i atmosfæren på mer enn 800 000 år, men likevel polariseres debatten, og lite skjer. Er det slik at mennesker har en hjerne som uunngåelig tenker kortsiktig - og hvordan kan vi kommunisere om klima på en slik måte at vi handler mer langsiktig i hverdag og politikk? I Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming viser psykolog og økonom Per Espen Stoknes oss fem grunnleggende psykologiske mekanismer som hindrer oss i å handle i klimasaken. Og ikke nok med det: Han gir oss nye strategier for hvordan vi kan snakke om global oppvarming på en måte som skaper positive løsninger og meningsfulle handlinger. Med talende og relevante eksempler - fra ditt og mitt dagligliv så vel som fra industrien og politikken - viser Stoknes veien mot en ny klimapsykologi, der klimavennlige handlinger ikke er så vanskelige som vi tror.