Jeg bor i fars hus. Leonard Ibsen står i familiehuset på Jar og minnes. Den døde faren, kunstnermormoren som brøt med den konforme borgerligheten, den hensynsløse og brutale stefaren, moren som sviktet ham da det gjaldt som mest. Og ikke minst: hans eget svik mot sin egen familie. Hvordan ble denne skjebnen beseglet? Hvor langt tilbake må han gå? Og i hvilken grad kan han stilles ansvarlig for sine valg, når oppvekstens mørke ikke er mulig å riste av seg? Jar er en roman om arvesynd, om kulturkonflikter og misogyni, om raseri og vold. Det er et rystende innblikk i en voldspreget barndom som resulterer i et voldelig voksenliv. Og sannsynligvis en av de mest selvutleverende debutromaner på lang tid.