Det er ei glede å møta denne typen dikting. Det får meg til å tenkja på verkeleg store lesaropplevingar, som noveller og romanar av Tarjei Vesaas. Rimbereid skapar eit litterært univers der to unge menneske som er i utkanten av det vanlege, utanfor fotballbane og andre sosiale aktivitetar, får fortelja om sine observasjonar og kjensler, om sine overlevingsstrategiar og sitt liv.
- Helge Torvund, Stavanger Aftenblad
Tro, håp og kjærlighet smelter sammen i Øyvind Rimbereids skimrende langdikt. (...) Øyvind Rimbereid har nærmest gjort det til sitt varemerke å skrive fortellinger som sprenger seg ut av prosaens rammer. Diktet er hans form, og den behersker han med en selvfølgelighet stø som fjell. Likevel bringer han stadig nye erfaringer og uttrykksmåter inn i skrivingen sin.
- Anne Cathrine Straume, NRK
Det er ei omfattande bok han har skrive, med mange substansfylte, ekspansive dikt. Etter Stein Mehren er Øyvind Rimbereid lyrikaren som verkeleg meistrar langdiktet, og det kjennest frigjerande i eit land der gjerne det korte, lyriske dikt vert dyrka.
- Kjetil Berthelsen, Dag og Tid
Ved første gjennomlesning virket «Hvorfor hjerte nummer to» som en svakere diktsamling enn Øyvind Rimbereids beste. Men jo lenger jeg kom inn i boka, (…) dess mer inntrykk gir tekstene, som uttrykk for barnlige visjoner. (…) Rimbereids bok viser kort og godt at fortellende dikt fortsatt kan ha både estetisk og utopisk kraft.
- Tom Egil Hverven, Klassekampen
Med sin blanding av det konkrete og det vage er det noe spennende med disse strofene. Jeg kan lese dem både med hvilepuls og uten.
- Espen Grønlie, Krabben
Rimbereids diktbok set ord på alvoret, men er i tillegg til tider uventa morosam og spennande. Les langsamt og om igjen! For dette er ei bok som er vel eigna til å tenke vidare med når vi no går inn i ei mørkare tid.
- Rolv Nøtvik Jakobsen, Vårt Land
Årets dikt fra Rimbereid ligner ikke faste håndtrykk, dikt som liksom sementerer sin egen mening i sin form. De er heller som lette berøringer, kanskje vanskeligere å tro på, men også mer dragende.
- Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet