Norge er i verdenstoppen med sine over 900 000 aleneboende. For mange er det å leve alene fortsatt ikke ansett som et fullverdig liv. Hvordan preger idealet om kjernefamilien de mange single? Hvorfor er det fortsatt forventninger til at et liv alene er en midlertidig løsning til «den rette» dukker opp? I denne boka fortelles ulike historier fra singelsamfunnet. Vi møter single på café i byen og ungkarer i enebolig på landet. Kjernefamilier som utfordres av vennskapsfamilier og barnefrie par som må forklare seg. Skeive alenemødre som flytter i kollektivhus og de såkalte «peppermøene» som fikk reist ti boligblokker. Boka gir et levende innblikk i alternative bo- og leveformer fra 1950 og fram til i dag. Mye er endret, men det er også mange forestillinger som er seiglivede. Blant annet myten om at det å være enslig og ensom hører sammen. Som motsats til dette trekker Unn Conradi Andersen fram egenværen som noe annet enn ensomhet.