Brødrene Henriksen begynner med et barndomsminne som trekker leseren umiddelbart inn i romanen. Far og mor har bryllupsdag og er på ballongferd høyt over Oslo. Alt endrer seg for de to brødrene Ben og Axel denne dagen, fordi de blir vitne til en nesten uvirkelig ulykke. Siden bærer de alltid med seg minne om denne dagen, og ulykken har skapt en avhengighet mellom dem som blir vanskelig når de to blir voksne menn. Ben arbeider som møbeltapetserer i farens verksted, Axel arbeider som taktekker, men begynner etter hvert å skrive for teater, og begge brødrene blir trukket inn i dette arbeidet, der den ene har suksess og den andre mislykkes. Cecilie Enger forteller om identitetssøken, forvirring og en eksistensiell krisefølelse med stor varme og innlevelse. En av problemstillingene hun reiser er: Kan man motta så mye omsorg av en annen person at man glemmer å følge sine egne ønsker for et godt liv? Her er både humor og melankoli, og som i de foregående to romanene, fletter forfatteren også inn bipersoners skeive liv på mesterlig vis.