Anmelderne mener:  «... jeg kan ikke lese om timene i sykehussenga på Ullevål uten å gråte - fordi hun fanger noe av essensen av å være i kroppens og institusjonenes vold så godt: følelser som hjelpeløshet, skam og ydmykelse, forventninger som brister som skjedeveggene. Jackson skriver rasjonelt om det irrasjonelle, klartenkt om det kroppslige. (...) Jackson borer seg inn i den intense symbiosen mellom mor og barn som tar så mange av oss på senga, uansett hvor mye vi har lest og forberedt oss. Hun beskriver Sisyfos-arbeidet amming av og til kan føles som, med en intensitet og råskap som får det til å verke i brystene.»Hedda Lingaas Fossum, Klassekampen«Jackson skriver for å fremme en holdningsendring, samtidig som hun ønsker seg konkrete politiske endringer. (...) i Fødselsdag skriver hun godt om helsevesenets manglende tilrettelegging og oppfølging, både i skildringen av sønnens fødsel og i beskrivelser av to aborter hun har opplevd tidligere i livet. Det sammenvevde i fødsel og død er blant tingene hun skildrer best.» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet «Ikke mer bysse-bysse-barnet etter denne rå og hemningsløse skildringen av fødsel og barseltid.»Espen Søbye, Morgenbladet]]>