Bruk av kunstig intelligens og big data i helsesektoren og i medisinen må kunne kalles et paradigmeskifte. Den nye teknologien kan for eksempel føre til at truende epidemier eller pandemier blir oppdaget langt tidligere, eller at riktig diagnose kan stilles raskere, slik at pasienter kan få mer presis og effektiv medisinsk behandling. Samtidig kan den ha uheldige konsekvenser - pasienter kan bli utsatt for skader eller krenkelser eller miste kontroll over spredningen av sine personopplysninger. Innenfor helseretten oppstår spørsmål om hvordan denne teknologien skal kategoriseres og vurderes ut fra gjeldende rett, og om dagens rettstilstand er tilpasset den nye teknologien. Hvis ikke, hvilke endringer bør gjøres for at kunstig intelligens og big data kan bli bedre regulert?