Anleggsgartneren Vidar Skauge befinner seg midt i livet. Han har mistet sin kone i kreft, og plages dessuten av tanker om at han på det personlige plan ikke har fått utrettet det han burde. Under et besøk på Nasjonalgalleriet legger han merke til en tenåringsgutt som oppslukt betrakter et relativt uanselig naturmaleri. Det viser seg at gutten er arameisk flyktning fra Irak, og har valgt stumhet som strategi stilt overfor det norske omsorgssamfunnet. Møtet med den tause gutten og psykiateren som behandler ham, gir støtet til en prosess som i løpet av noen høstmåneder fører til en omveltning i Vidars indre landskap.Anmelderne mener:  "... elegant turnert ..." Jan Askeland, Stavanger Aftenblad]]>