I 1931 vant En dag i oktober andreprisen i en stor nordisk romankonkurranse. Siden har den blitt stående som den første norske kollektivromanen, en sinnrik skildring av et tilfeldig adressefellesskap i en leiegård i Oslo. Handlingen springer ut fra én hendelse, en ung kvinne som får et psykisk sammenbrudd, og den videre historien avdekker steg for steg de andre leieboernes reaksjon. En dag i oktober var en svært avansert roman for sin tid. Den tar opp tematikk som Hoel også beskjeftiget seg med i andre bøker: forholdet mellom den kjølige intelligens og de egentlige verdier, ømhet og varme. Samtidig gir den et svartsynt bilde av ekteskapet som institusjon og de selvbedragerske livsformene i et besteborgerlig miljø.]]>