Søsknene Thomas og Jenny vokste opp alene med faren, Jaques, en upålitelig, voldelig og usympatisk småkriminell. Nå er de blitt voksne, Thomas har lagt den traumatiske barndommen bak seg og etablert et ordnet liv med kone, hund, egen bolig og eget firma. Hans komplekse og høyst ambivalente forhold til søsteren Jenny, er alt som minner om det tidligere livet. Inntil faren plutselig dør, i fengselet der han soner nok en straff.Farens død setter i gang en vev av hendelser, og sakte, men ubønnhørlig begynner Thomas' liv å falle fra hverandre. Han begynner å stille spørsmål om hvem han er, og hans forståelse av ekteskapet, familien, rett og galt blir satt under et ubehagelig press.Stein saks papir er et ømt og nådeløst portrett av en mann og den vestlige kulturs myter om menn, fedre og sønner. Men det er også et humoristisk gruppebilde av en stor og fargerik familie. En fortelling om sosial klatring, kjærlighet, sjalusi og hevn. Og om poesien som helende kraft. En stor roman om å forsøke å være et ordentlig menneske og om å feile.«Denne boken er en gåte, en merry-go-round, en labyrint, en fyllefantasi. Den er klarhet og lys morgenglede, og den er svartsjuke netter tette av angst. Men mine ord strekker ikke til. Jeg er utslitt. Bare les den.» Thea Maria Dolva, Fædrelandsvennen«[Aidt] skriver med bilderik presisjon, om hverdagsøyeblikk som endrer, eller totalt omkalfatrer livet ... Stein saks papir er hennes første roman, og den sitter.» Astrid Fosvold, Vårt land«Denne boken er en gåte, en merry-go-round, en labyrint, en fyllefantasi. Den er klarhet og lys morgenglede, og den er svartsjuke netter tette av angst. Men mine ord strekker ikke til. Jeg er utslitt. Bare les den.» Thea Maria Dolva, Fædrelandsvennen«[Aidt] skriver med bilderik presisjon, om hverdagsøyeblikk som endrer, eller totalt omkalfatrer livet ... Stein saks papir er hennes første roman, og den sitter.» Astrid Fosvold, Vårt land«Naja Marie Aidts persontegninger i Stein saks papir er suverene. Hun skaper nærvær med ord.» Preben Rasmussen, Flensborg Avis«Naja Marie Aidts første roman er nydelig skrevet og raffinert komponert.» Lilian Munk Rösing, Politiken«Som leser er man i fortellerens hule hånd. Språket er sanselig og bilderikt. Persontegningene dype og detaljerte.» Jens Andersen, Berlingske Tidende]]>