Produktdetaljer
«Like uforutsigbart og overraskende som et rykte kan være, oppleves landskapet når en beveger seg inn i Leif Høghaugs verden av fabulerende diktning. [...] Hver leser må finne sin egen vei inn i Høghaugs verden, der det vil være noe å finne for de fleste. Forfatteren nærmest boltrer seg i formtyper og vilter språklek, med gjentakelser og orddelinger, og ikke minst med hadelandsdialekten som hos Høghaug framstår i en helt nyskapende muntlig-skriftlig form.»
- Jan Reidem, Oppland Arbeiderblad
«Ryktet bør gå om at dette er en meget lesverdig diktsamling. Kanskje en av de beste som kommer ut i år.»
- Irene Larsen, Tidsskriftet Marg
«Heile boka er som ein serie med stadig nye forsøk på å skriva lyrikken ut av det tilvande, ut av det ein ventar seg og inn i noko som har røter i historia, inn i måtar å tenka dikt på som me stort sett har gløymt. [...] Det er eit intellekt ein ser falda ut her, ein person med store innsikter som pressar seg til det ytste for å nå fram til noko som kombinerer det folkelege og småfrekke med refleksjonar over språkets vesen. [...] Eg gler meg allereie til fortsettinga.»
- Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen
«Med sin debut markerer Leif Høghaug seg som en sjelden fugl i norsk poesi. De mange gode passasjene i «Fama» gjør det lett å si at Høghaug har et utvilsomt poetisk talent. [...] Høghaugs dikt dirrer, de vil berøre alt mellom himmel og jord.»
- Espen Grønlie, Morgenbladet
«Han kjenner de poetiske virkemidlene, her er litterær lærdom og kunnskap om tidligere poeters metoder og resultater. Men det som gleder mest ved lesningen av samlingen Fama er den smittende gleden poeten selv har av å utprøve språkets muligheter og mytenes makt.»
- Knut Ødegård, Vårt Land
«Boken gir det sjeldne inntrykket at dikteren har det gøy mens han klekker ut mer eller mindre sprø ideer. 'Fama' er et oppkomme av forvridde sagn og myter, frekke replikkvekslinger, guder og kinesere. Innimellom krydrer Høghaug med klassiske komponenter, som en liten poetikk, seriøse sitater og spørsmål-svar om prosjektet [...]. Denne diktsamlingen er ikke vakker, men en levende tekst i godt driv.»
- Ingunn Økland, Aftenposten