Halvard Foynes' hjemlige vestfoldlandskap danner det fysiske rommet diktene i Ytre Oslofjord utspiller seg innenfor. Her er vakre, skarpt observerte og presist nedfelte sansninger av natur og levd liv ved vestfoldkysten. Men diktene peker videre fra det lokale og personlige, mot en mer eksistensiell undring: Parallelt med det ofte svært konkrete avtrykket i teksten, pågår en spørrende refleksjon omkring forholdet mellom mennesket og dets omgivelser. Hva skjer med oss i møtet med naturen og historien om våre liv? Hva vekker erindring, hva bevirker glemsel? Hvilke erfaringer knytter bånd mellom følelser og ord?