I samlingens lengste novelle forlater hovedpersonen folkehøgskolen for å overta slektsgården i Heddal. Vi møter også en 29-åring jente som vakler mellom en rørlegger og en oljearbeider i Nordsjøen, en vitenskapsmann med gudskompleks, to skogeiere som går opp grensen mellom teigene sine og mennesker som minner mer om spøkelser enn om virkelige mennesker. I kort sum: magisk realisme i Telemark. «Hans Herbjørnsrud får gang på gang landskapet i Heddal til å framstå som friskt og nytt. Med fantasi, humør og billedskapende evne tryller han om hjemgarden sin til utgangspunkt for fantastisk litteratur. De komplekse novellene i Brønnene er minst like gode som hans tidligere utgivelser, og som alltid en språklig nytelse.» Kåre Bulie i Dagbladet ved en oppsummering av bokhøsten 2006 «Herbjørnsrud kan ikke fullroses for sin virtuose språkbruk, til tider så nyskapende, overraskende og mangetydig at leseren må smake på ord og uttrykk flere ganger.» Hans H. Skei, Aftenposten «Alle dagar med bøker av Herbjørnsrud mellom hendene er heilagdagar.» Øystein Vidnes, Morgenbladet «Brønnene demonstrerer nok en gang forfatterens novellistiske mesterskap.»Trond Haugen, Dagsavisen]]>