I 1952 vendte Kirsten Heiberg tilbake til Norge og fikk - sin "unasjonale" fortid til tross - oppleve en ny vår som "leading lady" ved Trøndelag Teater, hvor den tidligere teatersjefen Henry Gleditsch var blitt henrettet av nazistene ti år før. I det lange løp hjalp det ikke for Kirsten Heiberg verken å fortie eller pynte på fortiden, og hun ble støtt ut i mørket.Det underliggende spørsmålet i denne høydramatiske beretningen om en norsk skuespillers liv i Nazi-Tyskland er: Kan en kunstner stilles samfunnsmessig til ansvar for innholdet i det verk han eller hun har medvirket til å skape?]]>