Det norske idealet er å klare omsorgsansvar og husarbeid hjemme, mens vi har et lønnet fulltidsarbeid utenfor huset. Vi skryter av at denne hverdagen er likestillingens triumf, feminismens seier og et gode for menn, kvinner og barn. Men når du står der en mørk vintermorgen med en hylende unge som ikke vil i barnehagen, tenker du kanskje: Er jeg virkelig fri nå?Det var i dette skviset Linn Stalsberg lurte på: Var det virkelig en slik hektisk hverdag feministene på 70-tallet mente ville frigjøre meg? Er det bare som karriereklatrende småbarnsmor dagens feminister mener jeg kan leve mitt liv likestilt? Har vi virkelig et arbeidsliv som gjør det mulig å være et omsorgsmenneske?]]>