Fra 1898 til 1900 ledet nordmannen Carsten E. Borchgrevink en stor britisk ekspedisjon til Antarktis. Han ble den første som overvintret på fastlandet og som brakte med seg vitenskapsmenn, og hans modige innsats åpnet for dem som kom etter: Scott, Shackleton og Amundsen. Borchgrevinks ekspedisjon ble en triumf, men hans liv ble en tragedie. I historiens lys fremstår han som en viktig men glemt pioner i utforskingen av Antarktis. Grunnen er at ekspedisjonen var britisk og gjennomført i en tid preget av sterk nasjonalisme. Borchgrevink ble dessuten misunt av innflytelsesrike konkurrenter da han fikk finansiert ekspedisjonen. Dertil kom hans vanskelige natur -han fikk mektige fiender.