Egentlig heter hun Katharina Carr, men alle kaller henne Katy. Hun er 12 år, eldst i en søskenflokk på seks, med fire jenter og to gutter. Dette er den første fortellingen om Katy og livet hennes i byen Burnett på slutten av 1800-tallet. Katy har store planer om hvordan hun skal oppføre seg og hvem hun vil være når hun bare blir litt eldre. Hun drømmer om å bli vakker og om å oppføre seg som en ordentlig dame. Men det får komme senere. Nå skal hun være som hun er: En vilter jente med flokete hår, flenge i kjolen, frodig fantasi og en egen evne til å finne på spillopper. Så skjer en forferdelig ulykke som forandrer på alt. Den før så livlige Katy blir sengeliggende med store smerter og ben som ikke lenger kan gå. Når søsknene prøver å trøste henne, jager hun dem bort. Så kommer kusine Helen på besøk. Hun har ett og annet å lære Katy om å være student på «Smertens skole». Katy må lære seg tålmodighet sier hun, og bitterheten må erstattes med godt humør og vennlighet. De neste fire årene får Katy rikelig anledning til å øve seg på alt dette. Fra rommet sitt i andre etasje blir hun etter hvert en mester i kunsten å gjøre det beste ut av situasjonen. Det alle lurer på, er om hun noen sinne vil kunne gå igjen? Boka ble skrevet i 1872 og kom ut på norsk i 1939.