På et hedensk midtvinterblot midt i kristen tid, blir den milde presten Wilhjalm tatt som gissel av en nådeløs leiemorder. Kolrun har holdt seg i skjul, men nå må hun risikere alt. Hun la en pil på strengen, trakk halvveis opp og holdt stødig siktet ørlite til høyre for Wilhjalm. Når Finn Grimssønn viste halve ansiktet på den andre siden av presten, ville det vise seg der hun siktet øyeblikket etterpå. Det var det øyeblikket hun ville ha – til å trekke strengen opp til øret og la skuddet gå. Hun trakk opp så langt hun visste hun kunne holde strengen lenge nok og ventet. Snart, snart.]]>