Mange studenter og forskere har behov for å skaffe seg en oversikt over tidligere forskning. Å gjøre kunnskapsoppsummeringer kan imidlertid være vanskelig, gitt den stadig økende mengden av forskningslitteratur som finnes i dag. I hvilke publikasjonskanaler skal jeg lete? Hvordan kan jeg finne den mest relevante litteraturen? Hvordan bør litteraturen behandles slik at resultatene ikke blir skjeve (biased)? Skal empiriske studier rapporteres på samme måte som annen type forskning, f.eks. teoretiske bidrag? Kunnskapsoppsummeringer kan enten gjøres som del av en empirisk studie der det samles inn primærdata, eller som en egen studie av tidligere forskning (sekundærstudie) der forskningen i seg selv er studieobjektet. Kunnskapsoppsummeringer har som mål å analysere og syntetisere forskning på en måte som skaper ny kunnskap, ikke bare å oppsummere den. Kunnskapsoppsummeringer for samfunnsvitere er skrevet for studenter og forskere i samfunnsfag, men kan også være relevant for andre fagdisipliner. Andre målgrupper er bestillere av forskning i offentlig og privat sektor, og boka kan brukes i beslutninger om hvilken type kunnskapsoppsummering man bør velge.]]>