Lyset faller som en skygge av kjærligheten biometriske dikt
Produktdetaljer
Lyset faller som en skygge av kjærligheten biometriske dikt
«... noe av det beste han har levert til dags dato.»
«Take it or leave it, sier nå jeg. Men hate det? Umulig. Jeg elsker det.»
Nå er den her, denne «jævla poesien». Jeg leser. Jeg blir imponert over en kunstner som fremdeles er i utvikling, som tør ta selvkritikk, som har fått litt mer ironi etter hvert, som ser tilbake med både kjærlighet og varme, og som ser fremover med angst, kritikk, visjoner og realisme.
- Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
Lyset faller som en skygge av kjærligheten er en diktsamling som kretser rundt livet som det folder seg ut.
FILLERYER FRA KREUZBERG
Jeg samler filler fra de møkkete fortauene,
tar dem med hjem og vever dem sammen
til tepper, filleryer av øyeblikkfor å dekke mine utette gulv.
Værer du nornene gjennom himmelens gliper,
ser du hvordan skjebnetrådene spinnes
og tvinnes på gudinnenes reperbane,
når uroen stråler fra skjermen?
Bildene er minner for evigheten, til ingen
husker hvem vi var. To tiår etter vår død
må det festes, ellers rer minigraveren
opp jordsengen til neste hvilegjest.
Nå som billedmengden er større enn alt forut,
er øyeblikkene blitt mer uforglemmelige?
La diktet bli en ringbrynje av øyeblikk,
pustende, rustet mot støt fra odd og egg.
«... noe av det beste han har levert til dags dato.»
«Take it or leave it, sier nå jeg. Men hate det? Umulig. Jeg elsker det.»
Nå er den her, denne «jævla poesien». Jeg leser. Jeg blir imponert over en kunstner som fremdeles er i utvikling, som tør ta selvkritikk, som har fått litt mer ironi etter hvert, som ser tilbake med både kjærlighet og varme, og som ser fremover med angst, kritikk, visjoner og realisme.
- Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
Lyset faller som en skygge av kjærligheten er en diktsamling som kretser rundt livet som det folder seg ut.
FILLERYER FRA KREUZBERG
Jeg samler filler fra de møkkete fortauene,
tar dem med hjem og vever dem sammen
til tepper, filleryer av øyeblikkfor å dekke mine utette gulv.
Værer du nornene gjennom himmelens gliper,
ser du hvordan skjebnetrådene spinnes
og tvinnes på gudinnenes reperbane,
når uroen stråler fra skjermen?
Bildene er minner for evigheten, til ingen
husker hvem vi var. To tiår etter vår død
må det festes, ellers rer minigraveren
opp jordsengen til neste hvilegjest.
Nå som billedmengden er større enn alt forut,
er øyeblikkene blitt mer uforglemmelige?
La diktet bli en ringbrynje av øyeblikk,
pustende, rustet mot støt fra odd og egg.