En fremmed banker på døren til Marika, og da sjokket har lagt seg, viser det seg at mannen der ute ikke har onde hensikter. Men det er det ikke alle som er overbevist om. Marika får panikk da hun får øye på Theo gjennom et vindu i væreiergården. Sønnens lek i fjæra ender på dramatisk vis da isflaket han befinner seg på, plutselig løsner og flyter til havs. Marika kom seg opp av stolen, sprang til vinduet og fikk det bekreftet. «Det e han, æ kjenn igjen den røde hua han har på hodet. Æ strekka den tel han nylig. Han ønska sæ ei i den farga.» Hun løp mot døren, slengte den opp og fortsatte ut på forsiden av huset. Hun merket ikke kulden som slo imot henne, eller det iskalde smijernet i gelendret på trappen. På det siste trinnet falt hun og ble liggende langflat på magen. Hun hørte noen unger som lo, kom seg på bena igjen og fortsatte ned mot fjæra.]]>