Skipslasten om bord i Karoline gir en viktig ledetråd til ‘edderkoppens’ identitet. Blanca bestemmer seg for å hjelpe politiet i stedet for å tie om det hun vet. Samtidig har hun lovet å finne en løsning for å få åpnet teateret – og sist, men ikke minst har hun et frieri å svare på! Slottet var virkelig et praktfullt skue, og Blanca følte seg minst like oppspilt som barna. Snart rullet vognen over broen som førte opp til slottsplassen. Det som hadde vært grønt sist gang, var nå snødekket, og isen lå hvit og tykk på innsjøen. De kjørte gjennom en stor hvelving før vognen stanset. Den store, mørke døren ble slått opp, og en kvinne kom ut på trappen og slo hendene sammen. «Endelig!» utbrøt hun.]]>