Henry Alton var sliten da han stanset på kanten av en dyp kløft. Det var for mørkt til å ta seg ned og opp igjen på den andre siden. Han fikk heller slå leir og vente til neste morgen. Kort etter slo flammene fra et bål i været og han hengte tekjelen over varmen. Etter maten ble han liggende med hodet på pakksalen og tenkte på Hallam, mannen som hadde sendt Damer for å myrde ham og ødelagt alt han bygde opp. Brisen og susingen i elven nede i kløften dysset rancheren i søvn. Plutselig dukket et magert ansikt frem fra underskogen. Det glimtet i onde øyne, og så kom mannen til syne. I høyre hånd hadde han en lang kniv. Han stod stille en stund og lyttet, mens han studerte den sovende mannen. Så tok han et skritt frem og løftet kniven...