"Sersjant Weston og Angus McKanzie, en av villmarksførerne til Det ridende politiet, dro opp kanoen forsiktig inn i noe kratt og så opp langs den høye åsen. - Vi åler opp, sa Weston lavt. - Lag ingen lyder. Har du gjettet riktig, har banden leiren på den andre siden. De la seg flate og krabbet opp gjennom det nesten meterhøye gresset. Et kvarter senere nådde de toppen og kikket gjennom noen busker. Sersjanten grep Angus i armen. - Du hadde rett! Nede i dalen var det senkning med en dam. Litt til side stod to telt. En ung pike satt på en stokk utenfor det ene med hodet i hendene. - Det er miss Morgan! hvisket Weston opphisset. - Mennene ved dammen har kidnappet henne. Hva har Moiese og Bernard med bygangstere å gjøre? Han trakk seksløperen. - Jeg fortsetter nedover, Angus. Hold deg klar. Han nikket uten å svare og grep hardt om geværet mens sersjanten ålte videre. Litt etter ble han borte i gresset. Ville banden få øye på ham? Da var hele overraskelsesmomentet borte og piken utenfor rekkevidde. Angus var en mann som sjelden viste hva han følte, men denne gangen fortrakk ansiktet hans seg. Han støttet geværet mot en stein og gjorde seg klar. Denne banden måtte ikke komme unna. Kort etter hørte han sersjanten rope. - Angus ... skyt ... skyt for pokker! Nå bærer det løs!"