Solveig skal føde. Hun ber Daniel ri etter hjelp, men han håper hun ikke skal stå det over og lar henne ligge der uten å hente jordmoren. Kristian ber Andreas være med til seteren. Maria tror ektemannen er svartsjuk og at det er for å sette henne på prøve. Når Andreas passer henne opp i fjøset, blir hun urolig. En mannsskikkelse fylte døråpningen. Hun så med en gang hvem det var. «Er det deg, Andreas?» «Jeg har savnet deg og det vi hadde sammen,» sa han. «Det er synd, for vi er gift på hver vår kant,» svarte Maria og hadde bare lyst til å komme seg forbi ham og ut. «Det har du rett i, men det er ikke enkelt å glemme, er det vel?» Hun tok et skritt mot ham, men han flyttet seg ikke.]]>