Floras far, Robert, er nedbrutt etter at det meste av potetavlingene gikk tapt. Han bebreider seg selv og vet at det vil bli vanskelig for mange gjennom vinteren. I Skottland bryter det ut blodsott, og det ryktes at alle familiene i dalen er rammet. Heller ikke Flora slipper unna. – Fruen har blitt syk, få kokka til å ordne i stand samme te som til de i dalen, så bærer jeg henne opp på værelset. – Ja vel, herre, sa piken og forsvant. – John Alexander må ikke bli syk, greide Flora å hviske før en smerteri fikk henne til å vri seg. – Hold ham unna meg, isoler ham på værelset. Det vondeste man opplevde i livet var ofte det man ikke kunne gjøre noe med]]>