Annabeth har det ikke greit. Her har hun bodd alene med faren og så går han bort og gifter seg igjen! Hva er verst: at stemoren er så snill og hyggelig at en selv blir rasende over ikke å kunne være snill tilbake? At halvsøsteren er kjempesøt og en alle tiders rotekopp som det er en lidelse å dele værelse med? Eller er det Fredrik? Han skjønner godt hvordan Annabeth har det. Men når en ung dame først har slått seg vrang av bare fortvilelse, og gutten er i familie med de andre ufyselige menneskene, ja, da blir veien til forsoning lang og vrien ... Tilgi meg Fredrik kom ut første gang i 1958.