Evelina føler seg mellom barken og veden. Hun forstår Johannas ønske om at Julie skal fullføre realskolen og ta en utdannelse. Samtidig kjenner hun seg igjen i Julie og hennes ønske om å slutte på skolen for å reise til London. Er det alltid klokest å lytte til fornuften?Julie kom rundt bordet, lente seg frem og la armene om Evelina.– Jeg er så glad for at jeg har deg, Evelina, sa hun og la kinnet mot Evelinas grå hår. – Du er den snilleste i verden. Etter det sa hun god natt og gikk inn på rommet sitt for å legge seg.Evelina var rørt til tårer da hun så henne lukke døren etter seg.]]>