Den russiske sjakkverdensmesteren Aleksandr Alekhin ble funnet død på et hotellrom i Estoril, Portugal i 1946. Obduksjonsrapporten påsto at han ble kvalt av en kjøttbit mens han spiste middag på rommet. Men Alekhin var en jaget mann, som sto på sovjetiske dødslister etter krigen, grunnet sitt samarbeid med tyskerne. Han spilte godt betalte sjakkturneringer i Tyskland fra 1940-43, og lot seg bruke i nazi-propaganda. Mistanken om at han ble drept og at obduksjonsrapporten er et falsum, har blitt sterkere med årene. I denne romanen møter vi Alekhin i en annen by, som kanskje er Estoril, eller kanskje Drammen. I løpet av det drøye døgnet handlingen foregår, møter vi ham blakk og alkoholisert på et billig hospitsrom og gående rundt mens han erindrer ulike hendelser fra liv og karriere. Han bestemmer seg for å spise et siste måltid og begå selvmord. Men møtet med en norsk sjakkspiller skal forandre alt.]]>