I tredje bind av sine memoarer tar Thorbjørn Jagland leseren med til Strasbourg og sin tid som generalsekretær i Europarådet. Perioden fra 2009 til 2019 var preget av store og dramatiske hendelser i Europa og verden. Det tillitsfulle forholdet til Russland som ble etablert i årene etter murens fall var i ferd med å slå sprekker. Maidanopprøret i Ukraina i 2013, fulgt av Russlands annektering av Krim, representerte et foreløpig bunnpunkt i øst-vest forholdet. På samme tid var både EU og NATO preget av store indre spenninger. I dette brokete landskapet sto Jagland overfor en dobbelt oppgave – på den ene side å reformere et tungrodd og byråkratisk Europaråd og gjenreise respekten for Menneskerettighetsdomstolen, på den annen side å manøvrere – på vegne av rådets 46 stater og 800 millioner innbygger – i et stadig mer komplisert storpolitisk landskap. Gjennom boka trekker også forfatteren linjene frem til dagens politiske situasjon, og spør seg selv hvordan vi kom hit - om kontinentet ville sett anderledes ut nå, om andre valg hadde blitt fattet da. Det er en like fengslende som lærerik vandring gjennom de siste tyve års politiske historie, fra en utkikkspost helt i kjernen av de geopolitiske beslutningene.]]>