Benjamin og Jonas må oppgi letingen etter Evlina og drar tilbake til Kautokeino for å samle et letemannskap. Annalena trøster Benjamin, som plages av dårlig samvittighet for å ha tatt moren med ut på denne reisen. – Hun er et voksent menneske. Hun kunne ha sagt nei dersom hun følte seg for gammel til dette. Hun ønsket det. Tenk heller på gleden du har gitt henne.– Men hva er den gleden verdt dersom hun aldri får tenke tilbake og minnes ... Om den blir hennes siste glede.– Benjamin, sa Annalena og så ham fast inn i øynene. – Hvis moren din dør der ute, så er det en mening med det.]]>