I Sophia Saengers roman Kjære bror, lille søster fortelles historien om et stesøskenpar som begjærer hverandre. Det er en ubehagelig roman, skrevet frem med sterkt driv og et nyansert blikk for tabubelagte relasjoner. Lucie og Kristoffer har vokst opp sammen i et religiøst fosterhjem. Lucies far tok livet av seg da hun var et lite barn, mens Kristoffers biologiske foreldre ikke var i stand til å ta seg av ham som nyfødt. Gjennom barndom og ungdomstid har de to utviklet et spesielt bånd. De er rotløse og alene, og idet fortellingen om dem tar sats, sitter de i en rød bil på vei til sommerferie på et småbruk i Sverige. Et intenst kammerspill utspiller seg der, sammen med to venner og Kristoffers nye kjæreste Amanda. På småbruket steller de i kjøkkenhagen, går turer i skogen og gjør vedlikeholdsarbeid på låven for eieren, som sørger over sin nylig avdøde ektemann. Kristoffer blir ikke klok på Lucie; hun skuler mot ham og Amanda, er småfrekk i det ene øyeblikket og taus i det neste. Men hun har likevel en magnetisk tiltrekningskraft på ham. Kristoffer klarer ikke helt å holde seg unna. De to har jo støttet hverandre i vanskelige stunder, vært nær hverandre på måter bare få mennesker kan være. Og nå er alt det som kunne vært vakkert og enkelt, blitt så uhyre innviklet. Hva er kjærlighet, og hvilke former for kjærlighet kan omgivelsene akseptere? Har Lucie og Kristoffer egentlig fått nok kjærlighet i oppveksten? Kjære bror, lille søster viker ikke unna for de vanskelige spørsmålene.