Jakob befinner seg i en ytterst fortvilende situasjon. På den ene siden står Abrahamsen og peker på ham med en pistol, på den andre står skomakerhuset i full fyr, og Ellinor og Anni befinner seg der inne. Trappen som er den eneste veien til friheten, er overtent, og Ellinor og Anni er innesperret. Det er en livsfarlig oppgave å ta seg inn til dem også, og flammene får bedre og bedre tak …Da hun skulle til å gå bort fra vinduet, snudde Jakob seg mot henne, og hun møtte blikket hans. Hun så desperasjonen i øynene hans, men også kjærlighet – den samme kjærligheten som hun følte for ham. Uansett hva som nå kom til å skje, måtte hun handle. Det var som om han stumt forsøkte å si det til henne. At hun ikke bare kunne bli stående der, for hans skyld. For hennes egen skyld, for familien sin, men også for deres fremtid sammen måtte hun kjempe.]]>