Sørine tar seg selv i å ønske at Angela hadde bodd lenger unna. For noen måneder siden hadde hun satt sitt eget ekteskap på spill for å hjelpe den mishandlede kvinnen. Nå kjente hun stadig oftere en uvilje overfor henne. Hvordan kunne veien fra å like til å mislike være så kort? – Hadde du vært min datter, sa hun bestemt, – hadde jeg reist hit og hentet deg umiddelbart! – Da er det godt du ikke er min mor, da. Svaret kom så fort og spydig at Sørine ble helt perpleks. Med ett gikk det opp for henne at Angela ikke trengte hennes råd. Hun var ikke takknemlig, bare sur og ekkel.]]>