Sjøen ligger blank som et speil og reflekterer månelyset. Selv om motoren durer jevnt, er spenningen til å ta og føle på. Ordren «Klart skip» er gitt for lengts. Kåre vet at fingeren hans på avtrekkeren er i høyspenn, og han aner hjerteslag opp i halspartiet. Han nærer en ubegripelig følelse. Den kan ikke forklares i ord, den må oppleves. Noen få hundre meter utenfor Kiskaien finner vi den lille holmen Bkeikjo, og da «Sleipner» nærmer seg den, lyser det plutselig hvitt fra virvlende kjølvann rundt gavlbåten. Ola ser faktisk kjølvannet før han får øye på MTB-ene. Men så oppdager han to skygger med kurs inn mot Kiskaien, og med ett lyder et uhyggelig brak i natten fra en detonert torpedo. Karene på «Sleipner» ser et kvast glimt. De forter seg ut av kahytten for å kunne følge bedre med, og aktenom dem tordner flere MTB-ere sørover mot Digernesklubben.]]>