Den tiende og siste boken i serien om kelterprinsessen Olwyn. – Olwyn, vi må snakke sammen, og denne gangen uten at vi flyr i ansiktet på hverandre. Av en eller annen grunn gjorde ordene hans henne redd, og hun svarte med å riste på hodet. – Ikke nå, kan vi ikke vente til i kveld? De andre venter på å komme av gårde. – Nei, sa han stillferdig, – jeg lar deg ikke ta denne avgjørelsen fra meg. Vi trenger å klare opp en del ting, og jeg rir ikke videre før det er gjort. – Javel, nikket hun og trakk pusten dypt. – Hva er det du vil si? – Kom hit. Han strakte hånden ut mot henne, og trakk henne nærmere. – Dette er ikke lett jenta mi, for noen av oss, men det må sies. – Du går fra meg, utbrøt hun. – Du vil si at våre veier skilles. – Både ja og nei, svarte han lavt.