Gjertrud og Klara blir uvenner etter hendelsene i påsken, og forholdet til Storset henger i en tynn tråd. Noe senere reiser Klara til Kristiania i forretninger – men hun har også andre planer. Hun støter tilfeldigvis på Carl Emil, som nå bare kaller seg Emil Andreasson. Han virker temmelig forkommen, og snakker varmt om Gjertrud. Om sommeren blir Gjertrud med for å arbeide på Storset-seteren, og en dag kommer en kjent mann vandrende over fjellet ... Gjertrud så opp, så rett over det tørre bekkefaret, og kjente igjen skikkelsen som sto et par–tre hundre meter unna. Det var en kar i svart jakke og bukse, med halvlange støvler og hatten skjøvet langt bakpå hodet. Skjorten lyste hvitt.]]>