– Jeg vil gjerne besøke ham, sa Ragna. – Hvis du kan si meg hvor han er … – Det kommer ikke på tale! Fru Voldens stemme skar gjennom rommet. Ragna hadde aldri sett henne så rasende før. – Du skal holde deg unna vår sønn. Har du ikke gjort ham nok vondt? – Det er ikke min feil at han ble tvunget til å reise, sa Ragna gråtkvalt. – Jeg har aldri ønsket ham noe vondt. Jeg holder svært meget av ham, det vet du! Hun satte øynene i fru Volden, sint og såret over den urettferdige beskyldningen. – Hadde det ikke vært for deg, hadde Øystein fremdeles vært her. Nå vil jeg at du skal gå, og aldri mer vise deg her på gården. Hun knep munnen sammen til en strek, reiste seg og ble stående og se på Ragna. – Har du forstått hva jeg sa? Fru Volden ga seg ikke. – Jeg vil at du skal la oss være i fred, gjentok hun.]]>