- Du håper kanskje på at Andrea vil forlate meg dersom jeg sier noe om det, sa han kort. - At hun ikke vil ha meg. - Vel … Det er jo andre unge kvinner som kanskje kunne passet bedre … - Inn i vår familie? Johannes smilte plutselig og la en beroligende hånd på morens arm. - Bare vent, mor. Andrea kommer ikke til å gjøre skam på familien vår etter at jeg har fått lært henne opp. Hun trenger bare litt tid. Jeg elsker henne. - Og hun, elsker hun deg? avbrøt Emma ham. - Skjønner du virkelig ingenting? For en alminnelig fattigjente som henne, uten familie og uten noe skikkelig barndomshjem eller bakgrunn, må jo du være et funn!]]>