- Skammer du deg over din bakgrunn? Sigurd så på henne med et blikk fullt av anklager og beskyldninger. Dette bar helt galt av sted. - Hvorfor ble ingen hjemme invitert i bryllupet ditt? spurte han hardt. - Hvorfor skriver du ikke til dem som venter på brev? Jenny klarte ikke lenger å holde tårene tilbake. - Du har helt rett, Sigurd, Jeg har oppført meg dårlig ... - Hvor ofte har du tenkt på meg? Hver gang du smilte til fotografene ved din manns side? Tenkte du: Jeg håper Sigurd ser dette? Han ville gå. Jenny fikk panikk. Han kunne ikke forlate henne slik. - Sigurd ... Hun grep hånden hans igjen. - Ikke dra ... Han så kaldt på henne. - Hva skal jeg bli her for? For å studere din vellykkethet på nært hold? Eller for å være ditt lille leketøy på si? - Sigurd ... ikke si sånt? Du vet like godt som jeg ... Du og jeg ... - En gang var det oss, Jenny, avbrøt han henne hardt. - Vi var unger den gang. Det er vi ikke lenger. Vi er voksne, og har sluttet å leke.