Guro så hardt på henne. – Jo … – Så si det, da! Si at jeg ikke lenger er din datter, slik jeg oppfører meg! – Er det det du vil? Gunnhild klarte ikke å holde tårene tilbake lenger. Underleppen skalv så hun måtte bite seg i den for ikke å briste i gråt. – Vil du at jeg skal fornekte deg og skyve deg fra meg? – Ja! Svaret kom hardt og med en bitter undertone som fikk Gunnhilds demninger til å briste helt. Mens hun gråt, så stille hun maktet, hørte hun Guros stemme sende et regn av sårende piler rett mot hennes allerede hardt prøvede morshjerte. – Det er bedre sånn! Du har jo likevel vendt meg … oss … alle ungene ryggen! Du sendte oss fra deg …]]>