Et drama om søskenkjærlighet og samhold, om aldri å gi opp. Etter å ha blitt hengt ut som tyv, mister Karoline posten hos væreier Wolden. Bygdefolket har hørt ryktene, de håner og spotter henne, og ingen vil gi henne arbeid. Lars kan hun ikke regne med, og småsøsknene kan heller ikke bidra med stort. Mange kvelder må både liten og stor gå til sengs med en mage som skriker av sult. Til slutt blir Karoline desperat. Hun har hørt at det er andre måter å tjene penger på, og bestemmer seg for å prøve. "I ett sprang var hun oppe på rekka, og øyeblikket etter var hun omgitt av iskaldt sjøvann. Hun basket for livet. Hun kom til å drukne! Men idet hun kjente at kreftene holdt på å svikte, slo hun knærne i stein. Hun kjempet seg opp og vasset det siste stykket inn mot land. Rykkvis flyttet beina hennes seg framover. Hun sjanglet fra grøft til grøft på den smale grusveien. Hun måtte fortsette, selv om hun ikke orket."