Hansine kjente tårene komme, men blunket dem bort. – Vi er gode venner, svarte han lavt. – Ikke noe mer enn det. – Jeg forstår … Hun trakk pusten heftig. – Er ikke jeg din venn lenger, Torbjørn? – Men, Hansine … Han lo nervøst. – Selvfølgelig er du det! Hvordan kan du si noe så dumt? Du og jeg kommer alltid til å være venner. Det vet du vel. Hun nikket stumt. Ordene knuste henne fullstendig. Venn! Du og jeg kommer alltid til å være venner … Hun ga ham et blikk så hjerteskjærende at han vek tilbake, og uten et ord vendte hun ham ryggen og gikk. – Hansine, vent … Hun overhørte ordene, gikk bare raskt videre. Hvis han virkelig bryr seg om meg, kommer han etter. Hvis han … Hun lyttet med alle sanser, men han kom ikke …]]>