– Hjelp meg, Beret. Vi må få i henne drikken … Sammen fikk de støttet Anne opp mot sengegjerdet. Hun åpnet øynene, men blikket var sløret, som om hun ikke så dem. – Drikk dette, Anne. Vær så snill! Gurine holdt kruset opp til munnen hennes. – Dette kommer til å hjelpe deg. Anne åpnet munnen, forsøkte å si noe, og blikket klarnet en smule. – Jeg er så trett … – Ja, kjære du, men snart skal du få sove. Anne nikket og drakk. – Hva er det dere gir henne? Marta så på Gurine og Beret etter tur. Blikket var svart som natten. – Hva er det for noe svineri? Har dere vært hos heksen nede ved elven? – Ti med deg! Gurine løftet hånden mot henne. – Her hjelper det ikke med gudsord. Hvis ikke ungen kommer snart, vil vi miste både den og Anne.]]>