Celia har sett for seg tilværelsen på Alvøen som ren idyll. Men brått går det opp for henne at det er drama og prøvelser som venter. Til alt overmål blir hennes far liggende i uvett etter hendelsen i rabarbraåkeren. Alle er sikre på at det er den ravgale Lorte-Lovinda som står bak ugjerningen. «Hun vil dingle for dette,» sa en dyp mannsstemme. Det lød som Cornelius Winther. Det var så mange tanker i Celias hode, og hun følte seg ør fremdeles. Først nå gikk det opp for henne hva de trodde. «Det var ikke Lovinda,» sa Celia, høyt og tydelig. Døråpningen til nordværelset ble med ett fullt av lange ansikter og trillrunde øyne som stirret på henne. «Celia? Hva sa du nå?» spurte Fiona måpende.]]>