I prestegården råder sorg og fortvilelse. Lille Emma er ikke kommet til rette, og lensmannen frykter det verste. Fie prøver å ta vare på Katinka, som ikke har det så lett. Men hun glemmer å passe på seg selv – og oppdager ikke farene som lurer i mørket, før det er for sent … "Nå var jakten i gang. Han hadde fulgt etter henne da hun gikk, som en jeger etter byttet sitt, været redselen hennes. Hun hadde stanset, sett seg tilbake, lyttet. Så ble skrittene raskere. Han ventet litt til før han slo til, måtte nyte at hun var redd. Han måtte fortelle henne det, at hun var en skjøge. Hun fortjente ikke å leve."]]>