Günther har reist fra ungene. Imens spirer en gryende forelskelse i fosterhjemmet: Christer klarer ikke å ta øynene fra Kjersti. Luna betrakter det hele med skepsis. Det er noe ved ungjenta som hun ikke greier å sette fingeren på. – Det er Kjersti, hvisker Tomas. – Hun er pen, er hun ikke? Christer rødmer og nikker mot bordplaten. – Jeg hørte at du gråt i natt, har Ola slått opp? Tomas lener seg fremover. – Hold kjeften din, Tomas! freser Kjersti. – Jeg bare lurte, jeg. Men egentlig er jeg ikke interessert, legger han til. – Ikke interessert, du liksom. En rødhåret gutt bryter rappkjeftet inn. – Du er forelsket, du, Tomas, men Kjersti bryr seg ikke om deg. Alt som minner om vennlighet, har forsvunnet fra Tomas idet han hveser: – Jeg spikrer deg opp etter ørene en dag om du ikke klapper igjen!]]>