«Sammen fungerer essayene godt, og det gjør meg oppstemt å lese Hjorths syn på litteratur, der så mange taler for dens innskrenkning og moralske plikter, er det ingenting å finne av det her.»
- Kathleen Rani Hagen, Fædrelandsvennen
«I fire gode essays om andre forfattere forsvarer Hjorth sin egen skrivestil. […] Den oppmerksomme leser vil oppdage at hun samtidig parerer kritikken mot Arv og miljø. Det er en vellykket og snedig strategi."
- Ingunn Økland, Aftenposten
«Vigdis Hjorth er ikke bare en av våre fremste romanforfattere, men også en formidler av rang. Vigdis Hjorths litterære erkjennelsesarbeid fører til at hun tilbyr leserne og kritikerne det nærgående spørsmålet: ‘Hvorfor gjør det så vondt?»
- Freddy Fjellheim, Vårt Land
«Man lærer alltid noe av Vigdis Hjorth. En hverdagslig betraktning som treffer leseren. En skarp snerten vri som setter leseren ut. En observasjon som spidder.»
- Guri Hjeltnes, VG
«Gjennom ei stødig sjanglande essayform når Hjorth ein djupare grunn – ikkje slik at innsiktene er djupare enn i romanane, men slik at refleksjonen handlar om noko grunnleggjande for alle romanar – om det eksistensielle opphavet til lesing og skriving. Her kan lesaren trampe rundt på litteraturens grunn og kjenne bivringa i bakken: Kvifor les og skriv eg? Kvifor les og skriv vi?»
- Eyvind Myklebust, Klassekampen
«Vigdis Hjorth skriver klokt og morsomt om menneskelige menneskers rett til å lage både god og dårlig kunst.(…)Vigdis Hjorth leser fint og skriver enda finere, i en essaysamling som tar utgangspunkt i forfatterkollegaer fra Alf Prøysen til Peter Handke.»
- Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen