Zolo Karoli er beretningen om en norsk Rom-skjebne før den annen verdenskrig, slik den er avtegnet i dokumenter og politirapporter. Maria Rosvoll var medforfatter på den rystende Et uønsket folk, som dokumenterte den årelange forfølgelsen av «sigøynere» i Norge. I Zolo Karoli tar hun for seg en familie som jages fra land til land i et Europa som ikke vil vedkjenne seg dem, inntil reisen ender i gasskamrene. Hvordan kan man skrive en biografi over et menneske som brutale politiske hendelser, diskriminering og kollektiv glemsel har visket ut av historien? Hvordan vekke til live et dramatisk liv der bare spredte avtrykk står igjen – tilfeldige nedslag i politirapporter, offentlige dokumenter reisepapirer og avisinnlegg? Zolo Karoli som tilhørte en av de norske rom-familiene i mellomkrigstiden, har levd blant oss. Han har reist på kryss og tvers gjennom et Europa i langsom oppløsning sammen med familie, venner og mennesker han elsket, over grensestasjoner som for hver passering ble mer skeptiske til Zolo og hans folk. Maria Rosvoll har fulgt det tynne og halvt utviskede sporet etter Zolo Karoli i offentlige papirer, fra et forholdsvis uskyldig Norge rundt århundreskiftet, langs kronglete ruter over et fientligsinnet kontinent – til det ender i en kremeringsovn i Auschwitz. Det er – og må være – et portrett satt sammen av få og spredte biter, et livsbilde med store hvite felter av glemsel og fortregning. Slik hele historien om Rom er full av fortielse. I korte og fargerike glimt trer familien frem, og forfatteren levendegjør øyeblikk og menneskene som skaper dem – før de igjen forsvinner i historiens halvlys.]]>