Livet har nok en gang vist Anna sin mørke side. Utfordringene står i kø, men viljen og taterblodet i henne er sterkt. Nok en gang reiser hun seg hardnakket mot vanskelighetene. "Alt Anna hadde lyst til, var å piske på hesten og rømme, men det varte ikke lenge før hun kjørte inn på tunet. Jørgens frieser prustet fornøyd, for den visste at høyet og havren ventet. Bjarne kom henne i møte med kjappe skritt idet hun stanset hesten. – Du er savnet, sa han med et forsiktig smil. – Holger spurte akkurat etter deg. Selv om Anna for et øyeblikk siden tenkte at hun aldri kom til å bli glad igjen, kjente hun kjærligheten blafre svakt i brystet da hun oppdaget Holgers ansikt i vinduet. Han vinket, smilte og presset nesen mot ruten."